tag:blogger.com,1999:blog-35372577248568728252024-03-13T09:41:22.760+01:003-2-nuzRøyndi er relativ.
Nedteljingi er i gang.3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.comBlogger39125tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-43297792292226894162008-08-07T20:22:00.004+02:002008-08-07T20:26:37.188+02:00Nabovarsel<span style="font-weight: bold;">Flyttemelding<br /><br /></span>Eg, Jostein Avdem Fretland, melder med dette flytting frå http://3-2-nuz.blogspot.com til <a href="http://tritonus.blogg.no/">http://tritonus.blogg.no</a>. Vonar dette ikkje skapar problem for nokon av dykk og at de framleis vil koma på vitjing til meg. De er i alle høve velkomne.<br /><br />Med venleg helsing<br />Jostein<br /><span style="font-weight: bold;"></span>3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-25901174666481613212008-08-05T16:23:00.005+02:002008-08-05T16:55:11.196+02:00Om danske menneske på ferie<span style="font-family:trebuchet ms;">Eg har generelt sett eit ganske avslappa forhold til danskar. Eg tykkjer dei er trivelege og snille folk. Så før eg går vidare, vil eg understreke at dei frustrasjonane som eg under vil lufte kjem av reint praktisk-kommunikative årsaker. For du skjønnar;<br /><br />Eg sit jo her på turistkontoret om dagane, kosar meg og høyrer på opera. Eg er forholdsvis stø i engelsk, så med mindre eg høyrer "bonjour!" frå inngangsdøri, lyfter augo, og kjenner att den klassiske, franske, "eg-kan-ikkje-eit-ord-engelsk-og-er-stolt-av-det"-haldningi, går det ganske bra. Men så er det altså danskane. For vi og danskane er jo brorfolk, så dei vil jo sjølvsagt tala morsmålet sitt når dei er her, akkurat som vi gjer når vi er der. Det byr på problem.<br /><br />Det er ikkje det at eg ikkje skjønnar dei. Som oftast går det riktig bra, eg mistar ein del detaljar og fyllord, men får med meg essensen. Men som dei varme og lune menneska danskane er, likar dei å spøke litt med meg og slå litt vitsar og sånn- vitsar som slett ikkje alltid er like enkle å oppfatte for nordmenn. Og fleire gonger har det ført til pinlege situasjonar. Til tider svært pinlege. For eg vil jo nødig vera uhøfleg, men eg kan verkeleg ikkje berre le høgt av dei fullstendig på måfå. Ofte skjønar eg ikkje før etterpå at dette nok var ein spøk vedkommande danske hadde tenkt lengje på, og forventa ein ordentleg respons på. Så då blir det til at eg humrar litt forsiktig, noko som dansken oftast oppfattar som litt avvisande og kaldt. Enkelte vil argumentere for at dette berre stadfestar det synet som allereie finst på nordmenn, men eg vil jo i utgangspunktet heller prøve å motarbeide dette.<br /><br />Like etter dette hende, kom ein ny dansk familie inn. Desse kjøpte kort. 10 kort og 10 frimerke(10x10 kr + 10x9kr = 190). Som vanleg, melde eg frå om at den aktue<a href="http://inorden.org/wp-content/uploads/2007/12/penge01.jpg"><span style="font-family:trebuchet ms;"><img style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand" alt="" src="http://inorden.org/wp-content/uploads/2007/12/penge01.jpg" border="0" /></span></a>lle summen det var ynskt at dei skulle betale, var 190 kr. Den danske dama seier så til ektemannen sin (fiktivt namn): "Kristoffer, kan du finne hundreogfemti kroner?". Eg tenkte at ho hadde høyrt feil, så eg gjorde klart: "Unnskyld, det var hundreognitti kroner, ikkje hundreogfemti." For seint skjønte eg at dette hadde med det berykta, MENSA-intrikate, danske talsystemet: "Nei, du skjønner, 90 heter halv fems på dansk". </span><br /><p><span style="font-family:trebuchet ms;"> </p><br />Eg heldt munn, tok imot pengane og tenkte at eg aldri meir skulle stille spørsmål ved måten danskar tel på. Men eg vart sitjande i undring over korleis halv fems plutseleg kunne bli til femti. Eit spørsmål eg aldri kjem til å tore å spørje nokon om svaret på. Er ikkje sikker på om eg eigentleg vil veta det heller. </span><br /></span>3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-71951164120829401342008-08-03T23:08:00.005+02:002008-08-04T00:31:00.832+02:00Musikkmisjonen: Aphex Twin aka Afx aka Richard D. James<span style="font-family:trebuchet ms;">Det var den gongen <a href="http://3-2-nuz.blogspot.com/2008/05/funn-famous-biting-guy-lindstrmprins.html">Petter</a> var sjef på Kosen ungdomsklubb, og eg bestemte meg for å kaste fordommane mot elektronisk musikk. Han brende ein mix med mykje ulikt (Peaches, Squarepusher, Venetian Snares++) og la ved nokre cdar. Det var ein artist der som tok meg fullstendig. Eg trur det var cellosampla han brukte. Cello! Eg, som den gongen høyrde trance når eg tenkte tekno, og så kjem denne mannen med ein cello!<br /><br />Eg har no leitt internett rundt etter ein spesiell video eg ein gong såg av den mest fantastiske av alle afx sine songar; 4. Eg fann aldri den, men kos dykk med denne av salad fingers-skapar David Firth til eg finn den rette. Ditt syn på tekno vil truleg aldri bli det same. Mitt vart iallfall ikkje.<br /><object height="344" width="425"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/Q5EGUPP0uN0&hl=en&fs=1"><param name="allowFullScreen" value="true"><embed src="http://www.youtube.com/v/Q5EGUPP0uN0&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true" height="344" width="425"></embed></object><br /><br />Bella hadde laga mat til meg då eg kom heim frå jobb i dag. Det tykkjer eg var veldig fint gjort og etter det såg vi Lost and Delirious, som var frykteleg trist men fin samstundes. <br /></span>3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-50981317978734143942008-07-30T22:15:00.015+02:002008-07-30T22:42:51.422+02:00Kjærleik på koffertEg har funne kjærleiken. Det er noko alle veit. Men eg har funne ein annan kjærleik, då <span style="color: rgb(255, 0, 0);">Bella</span> og eg <a href="http://hjartesmil.blogg.no/1216676641_dagen_i_dag.html#comment">utforska</a> det eldste huset på garden min for ei tid sidan. Og om ikkje denne kjærleiken er like intens som den eg føler for ho, er den ganske sterk. Sei hallo;<p><a href="http://s289.photobucket.com/albums/ll239/pelaria/?action=view&current=DSC03371.jpg" target="_blank"><img style="width: 268px; height: 197px;" src="http://i289.photobucket.com/albums/ll239/pelaria/DSC03371.jpg" alt="Photobucket" border="0" /></a><br />Fin, sant? Berre vent, det blir betre.<br /><br />For eg er Mac-o-man på min hals, og har med meg min MacBook kvar eg går. Det er difor essensielt for ei veske eg skal bruke at den har plass til Macen. Det er her den verkelege kjærleiken slår inn; mi gudegjevne gåve for ei eller anna god gjerning eg må ha gjort i eit tidlegare liv. Løyst Midt-Austenkonflikti eller noko. Sjå:<br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://i289.photobucket.com/albums/ll239/pelaria/DSC03371.jpg"><img style="margin: 0pt 10px 10px 0pt; float: left; cursor: pointer; width: 200px;" src="http://i289.photobucket.com/albums/ll239/pelaria/DSC03371.jpg" alt="" border="0" /></a><br /><br /><br />+<br /><br /><br /><br /><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://i289.photobucket.com/albums/ll239/pelaria/macbook.jpg"><img style="margin: 0pt 10px 10px 0pt; float: left; cursor: pointer; width: 206px; height: 145px;" src="http://i289.photobucket.com/albums/ll239/pelaria/macbook.jpg" alt="" border="0" /></a><br /><br /><br />=<br /><br /><br /><br /><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://i289.photobucket.com/albums/ll239/pelaria/DSC03374.jpg"><img style="margin: 0pt 10px 10px 0pt; float: left; cursor: pointer; width: 284px; height: 206px;" src="http://i289.photobucket.com/albums/ll239/pelaria/DSC03374.jpg" alt="" border="0" /></a><br />= kjærleik. Skjønar? Ja, den passar akkurat på millimeteren. Ein koffert kanskje til dømes laga i 1953 og ein MacBook frå godt utpå 2000-talet. Eg tykkjer det er reint vakkert, eg.<br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br />Av trivialitetar må nemnast at eg har hatt konsert i dag (som gjekk fint) og dessutan er usakleg solbrend på ryggen etter fjellturen. Og har gigantisk dreadsskille som er ganske usjarmerande igrunn. Ikkje tilrådd.</p><p>Og ja, forresten! <span style="color: rgb(255, 0, 0);">Bella </span>og eg såg ferdig ein film i dag, <span style="color: rgb(0, 51, 0); font-style: italic;">Into the wild</span>. Den var berre fantastisk, sjå den alle saman. Don't try this at home. Nokon som har sett den og har kjensler dei ynskjer å dele?<br /></p>3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-74695021457561698222008-07-26T17:59:00.003+02:002008-07-26T18:05:53.696+02:00Fjell, fjell ikkje?Om sju og eit halvt minutt reiser eg til fjells att og blir vekke til måndag. Eg, som er fødd i eit hol mellom fjella (<span style="color: rgb(0, 0, 153);">Ja</span>, eg har fjell på absolutt alle kantar, <span style="color: rgb(255, 0, 0);">nei</span> eg ser ikkje himmelen dersom eg ser ut glaset) har alltid hatt eit ganske nært forhold til fjellet, og det å gå i dei. Men det er jo slett ikkje sikkert at alle har det slikt, eg har høyrt rykte om at her i bloggverdi så finst det til og med austlendingar(<span style="color: rgb(153, 0, 0);">høhø</span>). I det samband lurer eg litt på; Kva er eigentleg forholdet dykkar til fjell og fjellturar og slikt?<br /><br />Forøvrig gler eg meg veldig, for min kjære bestefar på 85 har stavra seg opp dei 1000 høgdemeterane til hytta vår (i år òg), så han, i tillegg til syster mi og hennar sambuar, ventar på meg når eg kjem. Eg har tru på at det blir Gnav i kveld.3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-51786930994017647122008-07-22T04:22:00.002+02:002008-07-22T04:23:00.336+02:00hei<span style="font-family: trebuchet ms;">hei </span><br /><br /><span style="font-family: trebuchet ms;">eg er forelska er du?</span>3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-88663969022469395072008-07-21T01:28:00.003+02:002008-07-21T01:44:37.140+02:00Å finne paradis i Molde domkyrkje<span style="font-family:trebuchet ms;">Eg er heime frå jazzen. Eg er alltid heime i jazzen, men no er eg altså heime frå jazzen. Det var ei rik veke, som eg no skal oppsummere, i korte trekk. Tre høgdepunkt vil eg trekkje fram.<br /><br /><span style="color: rgb(0, 0, 102);">1: Tysdag:</span> <span style="color: rgb(255, 0, 0);">Brad Mehldau<br /><span style="color: rgb(0, 0, 0);">Han skuffa ikkje. Eg var fyrst i køen og sette meg heilt fremst på midten. Eg sat to meter frå føtene hans når han spela sine firstemmige improvisasjonar og vibrerande akkordar.<br /><br /></span></span></span><span style="font-family:trebuchet ms;"><span style="color: rgb(0, 0, 102);">2: Onsdag:</span> <span style="color: rgb(255, 0, 0);">Soil and "pimp" Sessions<br /><span style="color: rgb(0, 0, 0);">Dette var den konserten ingen visste kven var, men alle skulle på. Skildra i programmet som det hippaste bandet på klubbscena i Tokyo og eit av dei mest omtala banda i Japan. Det var ein fest utan sidestykke. Aldri har eg vore på noko liknande i Moldejazzsamanheng, som då heile Kulturhuset gaula taktfast "Sai! Sai! Sai! Sai!" på siste låten. Det var då bassisten fann fram trommestikka. <a href="http://www.myspace.com/soilpimpuk">Stakkars bass.</a><br /></span></span></span><span style="font-family:trebuchet ms;"><span style="color: rgb(255, 0, 0);"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><br /></span></span></span><span style="font-family:trebuchet ms;"><span style="color: rgb(0, 0, 102);">3: Fredag:</span> <span style="color: rgb(255, 0, 0);">Christian Wallumrød Ensemble<br /><span style="color: rgb(0, 0, 0);">Eg skjønte aldri kvifor Molde Domkyrkje ikkje var stappfull av folk. Frå fyrste tone Arve mana fram i trompeten sin kom eg nærare og nærare himmelen. Då eg kom fram, vart eg verande.<br /><br />Slik, då er de underretta om det viktigaste. Desse tre minna, dei andre konsertopplevingane, i tillegg til det å spela tostemt tinnfløyte med Andreas på Kviltorp (og liknande kuriøse hendingar), gjorde det verdt å sova tre timar på ei betongtropp utanfor Otta Skysstasjon i natt. Det er ikkje lite.<br /><br />Seinare, då eg kom heim til Bella, fann eg ut at paradisomgrepet er relativt.<br /></span></span></span><span style="font-family:trebuchet ms;"><span style="color: rgb(255, 0, 0);"><span style="color: rgb(0, 0, 0);"><br /></span></span></span>3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-26274736553887454132008-07-15T19:01:00.003+02:002008-07-15T19:25:01.149+02:00Rumba med BradEg skal prøve å la vera å skrive ei poetisk skildring av festivalstemningi i Molde. Det er dagbladguru Terje Mosnes si oppgåve. Og så skal Arild Rønsen freiste å gjera det same i Fire Flate, festivalavisa, men hans skildringar blir ofte gjennomsyra av at han er hakket barskare enn Mosnes. <span>Rønsen såg eg på skjenjestova til oss funskjonærane i dag. I Vålrenga-gensar. </span><span style="font-style: italic;">Den umiskjennelege lukta av øl har sett seg i veggane på funksjonærkroa. Det g</span><span style="font-style: italic;">røne lauvet utanfor er duppa i regn, som om det var frå ei flaske V.S.O.P cognac. Det er juli og jazzen er kommen til Molde. </span>Pokker, der sneik ho seg inn. Skildringi, altså. Eg har forøvrig selt Moldejazz-kaffekopp til Terje Mosnes.<br /><br />Og apropos klisjear: Kva kan eigentleg bli meir klisje enn å somne i telt på Moldejazz, medan det regnar og eg langt bak kan høyre heimefavorittane DiDerre spela Rumba med Gunn?<br /><br /><span style="color: rgb(204, 0, 0);">Eg følte meg som ein film utan særleg spanande slutt. </span><br /><br />Uansett, no er det berre to timar att til Brad Mehldau går på scena i Kulturhuset. Der var eg forresten på <a href="http://profile.myspace.com/index.cfm?fuseaction=user.viewprofile&friendid=60265054">Kobert</a> i går kveld, som spela med Trondheim Jazzorkester. Det tykte eg var veldig fint, sjølv om eg kanskje tykte orkesteret brukte eit par låtar på å spela seg heilt varme og saman. Ingrid Lode var iallfall svært overbevisande som frontfigur og formidlar.<br /><br />Eg skriv sikkert snart att, då truleg i ekstase over Brad Mehldau. Dersom eg ikkje er i ekstase, er eg truleg i ein djupare depresjon. For svaret på dette spørsmålet, og mange andre av liknande sort, fylg med vidare.3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-79075838972352273702008-07-12T05:01:00.003+02:002008-07-12T05:05:52.689+02:00Ok, berre så det er sagt:Eg har verkeleg ingen begrep om korleis det går an å ikkje vera <span style="color: rgb(255, 0, 0);">hovudstups forelska</span> i <a href="http://hjartesmil.blogg.no/1215789991_.html#comment">dette</a> mennesket. Har aldri skjønt korleis folk greier det. Verkeleg ikkje.3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-23036028283806830822008-07-12T04:18:00.003+02:002008-07-12T04:51:36.606+02:00Musikkmisjonen: Christian Wallumrød EnsembleEg har nattevakt og er i svime. Eg har den tunge 0400-0730-vakti, og har sove ein og ein halv time i natt. Eg er ferdig med 20 minutt av vakti, tre timar att.<br /><br />Ein slik dag (ei slik natt) set eg på Christian Wallumrød Ensemble. Moldejazz nærmar seg, berre nokre dagar unna no, og det er vel liten tvil om at CWE kjem til å dra mykje folk til Molde Domkyrkje. Det er ikkje utan grunn.<br /><br />Christian Wallumrød Ensemble består om dagen av seks musikarar: Wallumrød sjølv på piano, Arve Henriksen på trompet, Per Oddvar Johansen på trommer, i tillegg til Gjermund Larsen på fiolin, Tanja Orning på cello og Giovanna Pessi på barokkharpe. Eg tala eingon<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.moldejazz.no/2008/site/img/6887/Christian_Wallumrod_Ensemble.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 294px; height: 195px;" src="http://www.moldejazz.no/2008/site/img/6887/Christian_Wallumrod_Ensemble.jpg" alt="" border="0" /></a>g med Arve Henriksen om CWE og spurde han kva sjanger dei definerte det under. Han svarte at Wallumrød i grunn ikkje var spesielt interessert i å kunne seia at det var anten jazz eller samtidsmusikk eller klassisk, men snarare såg på det som ei blanding av desse tre og fleire til. Og desse barokkinspirerte, gjennomarrangerte "låtane" er verkeleg vanskeleg å plassere i nokon sjanger. Men det gjer ingenting, sjangerløysa kler Wallumrød godt.<br /><br />Gjennom tre album (Sofienberg Variations, A Year From Easter, The Zoo Is Far) har Wallumrød utvikla stilen og "tonen" i komposisjonane sine, hatt litt forskjellige besetningar og spelestilar, men hovudinntrykket har vore det same: Enkle komposisjonar, nydelege arrangement og ikkje minst ein nydeleg klang i ensemblet! Spesielt samklangen mellom den silkemjuke, luftige trompetlyden til Arve Henriksen og den sprø, forsiktige strykeklangen har bergteke meg mange gonger. Christian Wallumrød byter mellom å spela vanleg piano, preparert og dempa piano og diverse leikepiano og liknande. Men ofte ligg han heilt i bakgrunnen, berre let melodiinstrumenta sole seg. Eller eg vil kanskje ikkje seia sole seg, for det er ikkje soli eg tenkjer på når eg høyrer CWE; Til det er det litt for melankolsk. Det er jo trass alt ei ECM-skive. Snarare er CWE som den haustnatti du ein gong drøymer om å få oppleva; Fredfylt, mjuk, og harmonisk; litt kjølig, men ikkje kald.<br /><br />*<br /><br />Har du sjansen, reis til Molde Domkyrkje neste fredag, den 18., og opplev desse menneska. Det kjem til å bli ei magisk stund.<br /><br /><span name="txf_pub_paragraph_text_8101" id="txf_pub_paragraph_text_8101" locked="true" class="text"><span><span><span><a href="http://www.myspace.com/christianwallumrodensemble">http://www.myspace.com/christianwallumrodensemble</a></span></span></span></span>3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-67250864074846346342008-07-05T09:36:00.003+02:002008-07-08T12:55:48.185+02:00Draumar og backpackararEg sit på turistkontoret og drøymer. Drøymer om London, kanskje om Royal Academy of Music eller Middlesex eller ein annan skule som kan gjera meg bra. Vel, hjelpe meg til å bli bra. Midt i mine draumar rundt klokka ti i dag fekk eg uventa besøk; Maxim & Patrick. Jepp, th<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.davidgriffiths.net/USERIMAGES/ram.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 200px;" src="http://www.davidgriffiths.net/USERIMAGES/ram.jpg" alt="" border="0" /></a>ey're back. Eg trudde dei no var på god veg til Bergen eller eit eller anna, men neida. Patrick tok til og med over jobben min, og hjelpte ei eldre dame med å finne Lærdal Ferie- og Fritidspark. Med eit herleg glis, vinka han ho ut, akkompagnert av eit engasjert "Byy-ee!"<br /><br />Ellers er det lite folk og eg har lyst å spela piano. Maxim & Patrick "freestylar" Kiwi og skal dessutan kjøpe noko å drikke til meg. Ferdig om eit par timar no. Drøymer framleis.3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-80412991185720577942008-07-04T01:13:00.005+02:002008-07-04T01:43:00.673+02:00Maxim & Patrik utforskar Fjell-NoregDet er natt og eg skal vera på jobb klokka åtte i morgon tidleg. Kva tid er vel betre eigna til å blogge?<br /><br />I går ettermiddag, på jobb på turistkontoret, vart eg vitja av to turistar med store ryggsekkar, seinare kjende som Maxim & Patrik. Dei var backpackarar som var på utkikk etter fine fotturar og ei vaskemaskin dei kunne låne. Eg sa- som sant var- at vaskemaskina kunne eg ikkje hjelpe dei med, men fotturar måtte det vel verta ei råd med. Eg fortalde dei om ulike ruter, deriblant den som går opp mot der den vesle hytta vår (den eg fortalde om for nokre dagar sidan) ligg. Eg sa at dersom dei klarte den lange turen heilt opp dit, kunne dei gå inn og finne seg litt saft der. Dei sa dei skulle tenkje på det.<br /><br />Litt før stengetid klokka sju kom dei att og spurde: Dersom vi finn vegen, kan vi då overnatte på hytta di i natt? Eg vart sjarmert av kor frivole (av mine favoritt-nynorskord) dei var og sa ja. Litt før klokka åtte drog dei oppover. Eg sykla heimatt og åt middag, men fann ut at eg skulle ta meg ein tur oppover eg òg, for treningi og for å sjå etter dei. Ein halvtime (200 høgdemeter) under hytta fann eg dei, og følgde dei opp. Dei vart frykteleg slitne når vi nærma oss toppen- desto lukkelegare når vi endeleg kom fram og dei fekk eit glas med saft.<br /><br />Dermed, utan at eg eigentleg heilt hadde skjønt kva som hadde skjedd, var eg på Visete med to menneske eg aldri hadde møtt før, latviaren Maxim og Patrik, som var halvt dansk. Dei låg der over natta, men eg måtte nedatt. Såleis kom eg ikkje heim før rundt halv eitt-<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg39xrzYiqw9BfjGXoNGjEVqIAR2NZeYBlZj3O8YZ_fKRMGAunqm8cO0pUSOypd43ERwH3rcl3Tr2Yr6s9TkAj747trAKvVAnd1wb4IXf4mS457M4buvq9JBoDRlmndHkhp3Xs0cmgsSKwU/s1600-h/maxim&patrik.gif"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 261px; height: 196px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg39xrzYiqw9BfjGXoNGjEVqIAR2NZeYBlZj3O8YZ_fKRMGAunqm8cO0pUSOypd43ERwH3rcl3Tr2Yr6s9TkAj747trAKvVAnd1wb4IXf4mS457M4buvq9JBoDRlmndHkhp3Xs0cmgsSKwU/s200/maxim&patrik.gif" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5218936591874944914" border="0" /></a> takk og lov for lyse sommarkveldar.<br /><br />Det høyrer òg med til historia at eg vart ein tanke nervøs i dag, då eg prøvde å ringje dei og ikkje fekk svar. Tankar av typen "dersom dei no er drukna/hamna i steinras/gått seg vekk(stryk det som ikkje passar), er eg ansvarleg" byrja å melde seg og sveitten breidde seg på ryggen. Det kan også ha hatt noko å gjera med dei 28 gradane som herja ute. Uansett vart eg svært letta då eg til slutt fekk kontakt med dei og høyrde at dei var trygt nede på turistkontoret for å hente tinga dei hadde lagt der kvelden før.<br /><br />Det vart altså lukkeleg slutt på denne solskinshistoria frå turistnæringi i Lærdal. Moral? Tja, at alt går an på små stadar som Lærdal, kanskje? Evt. at ein ikkje kan gje ei spesiell oppleving til alle, men at alle kan gje ei spesiell oppleving til nokon? Eller vart det litt klissete? Whatever.3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-13616689572469415202008-06-30T15:37:00.010+02:002008-06-30T21:23:51.651+02:00Jostein på jobb.<span style="font-family:trebuchet ms;">Eg trur kanskje eg har den mest behagelege jobben i verdi. Den einaste bloggaren eg kjenner med ein like behageleg jobb er <a href="http://marisl.blogspot.com">Mari</a>. Her </span><span style="font-family:trebuchet ms;">sit eg på MacBooken</span><span style="font-family:trebuchet ms;">, omgjeve av det vakre trehusmiljøet på Gamle Lærdalsøyri (merk turistkontorsjargongen), </span><span style="font-family:trebuchet ms;">og bloggar, spelar altoppslukande strategispel og miksar litt musikk innimellom. Kanskje l</span><span style="font-family:trebuchet ms;">es eg litt. Kanskje kjem eit tysk ektepar innom og spør etter minibank ell</span><span style="font-family:trebuchet ms;">er toalett. Ell</span><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/no/e/e0/Laerdalsoyri04.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 301px; height: 196px;" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/no/e/e0/Laerdalsoyri04.jpg" alt="" border="0" /></a><span style="font-family:trebuchet ms;">er ein eldre japanesar, som berre går rundt på kontoret og les brosjyrar i eit kvarter, før han </span><span style="font-family:trebuchet ms;">går, </span><span style="font-family:trebuchet ms;">utan å ha spurt om noko. Dette får eg rimeleg godt betalt for. Og det passar meg glimrande. Akkurat no sit eg bak det store glaset lengst til venstre på biletet. Om du måtte vera i </span><span style="font-family:trebuchet ms;">tvil, det var ikkje eg som bestemte fargen på huset, eg trur det er autentisk i ein eller annan stilepoke.<br /></span><br /><span style="font-family:trebuchet ms;">Forøvrig vil eg tilrå alle, uavhengig av om du skriv nynorsk eller ikkje, å koma på <a href="http://www.nynorsk.no/nmu/tilskip/sumarleir08/">sommarleiren</a> til Norsk Målungdom i Aurland, 8.-13. juli. Eg innser sjølvsagt at mange allereie har planar denne veka, men dersom du skulle vera ledig, kan du jo tenkje på det. Det kjem til å bli masse kos, som tilsett i turistbransjen kan eg gå god for fjord&fjell-faktoren, og på toppen får du sjansen til å møte, veta meir om, diskutere, og bli glad i nynorsken og oss som brukar den. <span style="color: rgb(255, 0, 0);">It's gonna be a blast!<br /><br /><span style="color: rgb(0, 0, 0);">PS: Ja, eg meinte faktisk det med at eg trur også de som skriv bokmål vil ha godt utbytte, både sosialt og fagleg, av å koma. Det er lite målfolk likar betre enn bokmålsfolk som er opne for nynorsk, og ser at den er meir enn ein karakter du gjerne skulle vore utan på vitnemålet.</span><br /></span></span>3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-12589208427302177282008-06-29T19:03:00.009+02:002008-07-04T01:43:43.507+02:00Fjell og fonn<span style="font-family:trebuchet ms;">I går, etter jobb, gjekk far min, bror min og eg til fjells. Etter vel 1000 meter stigning nådde vi sankebui vår, Kvila. Det er ein fantastisk stad, omlag 17 m2, fire sengjer, primus og nok straum frå solceller til nattlamper, så vi kan lesa tegneserier på sengi. Asterix og britene er obligatorisk. I dag tidleg var vi på fiske i Fagervatnet, omlag ein halvtime vekk frå hytta. Åsmund og eg støytte på ei lang (og forholdsvis bratt) snøfonn på veg nedatt, og barnslege sjeler som vi er, kunne vi ikkje dy oss. Vi måtte sigle. Og filme det heile. I sør-afrikanske fiskehattar. Gud, så moro det var.<br /><br /><embed type="application/x-shockwave-flash" wmode="transparent" src="http://i289.photobucket.com/player.swf?file=http://vid289.photobucket.com/albums/ll239/pelaria/IMGP0085.flv" height="322" width="400"></embed><br /><br /><a href="http://s289.photobucket.com/albums/ll239/pelaria/?action=view&current=IMGP0039.jpg" target="_blank"><img style="width: 396px; height: 296px;" src="http://i289.photobucket.com/albums/ll239/pelaria/IMGP0039.jpg" alt="Photobucket" border="0" /></a><br />"Dinamito bladabom juppi!""Suxesso" På biletet til venstre sit mamma og pappa. Til høgre nyt </span><span style="font-family:trebuchet ms;">hyttebyggjar og bestefar Sigurd ein Bellman cigarillo på trammen.<br /><br /><a href="http://s289.photobucket.com/albums/ll239/pelaria/?action=view&current=IMGP0052.jpg" target="_blank"><img style="width: 400px; height: 298px;" src="http://i289.photobucket.com/albums/ll239/pelaria/IMGP0052.jpg" alt="Photobucket" border="0" /></a><br />Fagervatnet med fiskar. [Seinare døypte Åsmund dette biletet om til <span style="font-style: italic;">"Ein mann. Eit vatn."</span>]</span><span style="font-family:trebuchet ms;"><br /></span>3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-13088654793814714862008-06-27T22:48:00.002+02:002008-06-27T23:01:21.539+02:00Om ting eg burde ha gjort før pluss litt til<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.onmoneymaking.com/wp-content/uploads/2007/11/forrest-gump.jpg"><img style="margin: 0pt 10px 10px 0pt; float: left; cursor: pointer; width: 200px;" src="http://www.onmoneymaking.com/wp-content/uploads/2007/11/forrest-gump.jpg" alt="" border="0" /></a><span style="font-family:trebuchet ms;">I dag såg Bella og eg Forrest Gump. Det fyrste eg tenkte når den var ferdig var: Faen, eg visste jo at denne filmen er ein alle skal ha sett. Kvifor har eg ikkje sett han før? Det er ein av dei finaste filmane eg har sett nokon gong.<br /><br />Etterpå vitja vi svigermor på sjukehuset (ho har det bra altså), før resten av svigerfamilien vart med heim til middag (mamma si blomkålsuppe og nypoteter og spekemat). Det var koz. Om kanskje ein halvtime eller noko sånt kjem bror min og kona og ikkje minst mitt onkelbarn Tiril. Det blir superduperkoz. Akkurat no ser vi slutten, eller for å vera heilt nøyaktig, ein liten del i midten, av Rabbit-Proof Fence. Den er trist, men fin.<br /><br />Men eg tenkte litt på Forrest Gump, og her treng eg litt hjelp. Jenny, hans store kjærleik, oppmodar han alltid om å springa (Run, Forrest, run!) kvar gong han støytar på vanskar. Men Forrest kjem seg jo glimrande gjennom livet ved å gjera det stikk motsette- han konfronterer alle vanskar og kjem over dei. Kva rolle får då eigentleg Jenny? Skal vi oppfatte ho som feig? At ho ikkje har tru på han? Men vi likar jo ho, ho er pen og snill og giftar seg med han og døyr til og med! Dette forvirrar meg, og eg vil gjerne ha innspel. Tuzentakk.<br /></span>3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-41481491146405466992008-06-25T00:38:00.004+02:002008-06-25T00:43:27.656+02:00Funn: Lydia Hoen TjoreSom nemnt har eg vore på landsmønstring i helgi. Ikkje uventa var det veldig mange utruleg bra prestasjonar på dei seks forestillingane i Trondheim. Nokre var det likevel som imponerte meir enn andre. <span style="color: rgb(255, 0, 0);"><span style="color: rgb(0, 0, 0);">Det er godt mogleg at Witch Witch vart ein flopp på West End</span></span>, men Lydia si framføring av denne arien fekk ståande applaus på begge konsertane ho song på. Det var etter mitt syn fullt fortent. Det gjeld òg for stipendet ho fekk måndagskvelden. Ho er altså 13 år. <span style="color: rgb(255, 0, 0);">13 år.<br /><span style="color: rgb(0, 0, 0);"></span><br /><embed src="http://magasin.ukm.no/core/flashplayer/FlowPlayerDark.swf?config=%7Bembedded%3Atrue%2CbaseURL%3A%27http%3A%2F%2Fmagasin%2Eukm%2Eno%2Fcore%2Fflashplayer%27%2CvideoFile%3A%27http%3A%2F%2Fwww%2Eukm%2Eno%2Fsmartmedia%2Fvideos%2F08%5FLM%5FF%5F3%5FLydia%2Eflv%27%2CinitialScale%3A%27scale%27%2CcontrolBarBackgroundColor%3A%270x000000%27%2CsplashImageFile%3A%27ukmmagas%2Fpersonal%5Fdata%2F%2E%2E%2Fgrafikk%2Fyber%2Ejpg%27%2CinitialVolumePercentage%3A100%2Cloop%3Afalse%2CautoPlay%3Afalse%2CcontrolBarGloss%3A%27none%27%7D" scale="noscale" bgcolor="111111" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true" allowscriptaccess="always" allownetworking="all" pluginspage="http://www.macromedia.com/go/getflashplayer" height="316" width="384"></embed><br /></span>3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-37772777404184558842008-06-20T23:57:00.002+02:002008-06-24T23:12:46.893+02:00Musikkmisjonen: Come Shine<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/pic/roggen_meisfjord_tjf2004/$file/roggen_meisfjord_tjf2004.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 200px;" src="http://www.ballade.no/nmi.nsf/pic/roggen_meisfjord_tjf2004/$file/roggen_meisfjord_tjf2004.jpg" alt="" border="0" /></a><br /><span style="font-family:trebuchet ms;"><span style="color: rgb(255, 0, 0);"><span style="color: rgb(0, 0, 0);">[Dette innlegget vart skrive fredagskvelden, men grunna noko mangelfull internettline hjå mormor vert det ikkje lagt ut før i dag.] </span><br /><br />Bella</span> og eg er framkomne til Trondheim og sillar no hjå mormor (til Oda-snik) Marian. Ho er kul og snill. Ho gjev oss mat og seng. Eg er glad eg slepp å sova i UKM-gymsal.<br /></span><br /><span style="font-family:trebuchet ms;">Jazzlina på musikkonservatoriet i Trondheim er, trur eg dei fleste er einige om, den fremste leverandøren av jazzmusikarar her i landet. Eit av dei aller beste produkta av jazzlina er, etter mitt syn, Come Shine. Sett saman av jazzsongaren Live Maria Roggen, arrangør og pianist Erlend Skomsvoll, bassist Sondre Meisfjord og trommis Håkon Mjåset Johansen, var dette bandet eit av dei mest suksessrike jazzbanda i landet mellom 1998 og 2004.<br /><br />Den 8. mai 2004 var eg relativt ny i jazzverdi. Eg var fyrstereisgut på "Unge Talent" på Balejazz, og i</span><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.curlinglegs.no/press/images/CS2.jpg"><img style="margin: 0pt 10px 10px 0pt; float: left; cursor: pointer; width: 200px;" src="http://www.curlinglegs.no/press/images/CS2.jpg" alt="" border="0" /></a><span style="font-family:trebuchet ms;">vrig etter å finne ut kva denne musikken eigentleg var for noko. Den kvelden såg eg Come Shine i Bygdahuset i Balestrand. Skomsvoll sine fantastiske og rare arrangement og Live Maria si formidlingsevne og karisma bergtok meg fullstendig. </span><span style="font-family:trebuchet ms;">Spesielt det hakkete, herlege arrangementet på My Favorite Things la eg merke til i Bygdahuset- og litt uti songen når all energien plutseleg vert frigjort i eit hett, heftig swingparti. </span><span style="font-family:trebuchet ms;">Det var eigentleg den dagen eg skjønte at eg måtte bli jazzpianist. Eg <span style="color: rgb(255, 0, 0);">ville</span> spela slik. Eg <span style="color: rgb(255, 0, 0);">vil</span>.<br /><br />[Eg har ikkje funne noko musikk av Come Shine på nettet, men sjekk det ut likevel. Det er verdt det.]<br /></span>3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-64573653004197694572008-06-20T09:23:00.000+02:002008-06-20T09:33:29.456+02:00Trondheimogkjærleik<span style="font-family:trebuchet ms;">Det er mange utfordringar ein støyter på i eit forhold. Når to menneske er saman kvar dag, så blir det gjerne slik at vi gjer mykje av dei same tinga. Og når begge bløggar (som det heiter her i Gløppa), blir det trøbbel. For kvar gong eg prøver å skrive noko frå livet mitt, har Mariell propell allereie gjort det. Ho skriv livet mitt minst like godt som meg og illustrerer historiene atskillig betre. Sukk.<br /><br />Så det eg eigentleg vil seia i dag er <a href="http://hjartesmil.blogg.no/1213945585_20jun2008.html#comment">dette</a>, og om du lurer på kvifor eg skal til Trondheim så har ho (pokkerta) blogga om det òg <a href="http://hjartesmil.blogg.no/1213126282_ute_p_gaten_er_lykten.html#comment">her</a>. Men ho er fin og eg elskar ho.<br /></span>3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-43395758505657960472008-06-18T17:22:00.000+02:002008-06-18T20:08:34.676+02:00Kan nokon bremse?<span style="font-family: trebuchet ms;">Ok. I dag slo panikken inn. Eg er (faenmeg) ferdig med mitt andre år på vidaregåande. Den skarpsindige lesar vil i løpet av ein augneblink oppdaga at for ein studieførebuing som meg vil det seia 2/3. Eg er ferdig med 2/3 av mi tid på vidaregåande skule. Eg kjenner meg som om eg nett har flytta på hybel og skal til på dette livet. Og så er det to år sidan. Eg skal ikkje begynne å syte </span><span style="font-style: italic; font-family: trebuchet ms;">(Mor, jeg vil tilbake)</span><span style="font-family: trebuchet ms;">, men det kjennest rart. Det er òg rart å veta at neste år må eg bli enda meir disiplinert, bruke enda fleire timar av dagane og vekene mine til å spela piano. Eg håpar eg likevel kan få litt (berre litt) tid til å slappe av med vener og </span><a style="font-family: trebuchet ms;" href="http://hjartesmil.blogg.no/">Bella</a><span style="font-family: trebuchet ms;">. Eg må nesten det. Verdien i å gjera ingenting er undervurdert. Ein må berre veta når ein kan gjera det, når ein ikkje kan gjera det, og når ein MÅ gjera det. Det er det eg har skjønt dette året.</span><br /><a style="font-family: trebuchet ms;" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://w3.firda.vgs.no/Bilder/Tilsette/S%C3%B8holt-Arne.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 116px; height: 176px;" src="http://w3.firda.vgs.no/Bilder/Tilsette/S%C3%B8holt-Arne.jpg" alt="" border="0" /></a><br /><span style="font-family: trebuchet ms;">Til slutt, om nokon måtte vera i tvil: Eg tykkjer Arne Søholt er eit strålande menneske og ein fantastisk lærar. Sjølv om han har enda mindre hår no enn når dette biletet vart teke. Eg har fått (og strukturert) veldig, veldig mykje kunnskap innan musikkhistorie og folkemusikk dette året, mykje takka vera han. Hugs på; Ei av dei høgste ærene ein sogning kan vise deg, er at han snakkar drit om deg. Folk vi ikkje likar tør vi sjeldan å rakke ned på. Eg veit ingen som snakkar så mykje stygt om meg som far min. Det er slik vi er.</span>3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-9966733763239675632008-06-14T21:54:00.000+02:002008-06-18T17:01:37.369+02:00Musikkmisjonen: Koop<a style="font-family: trebuchet ms;" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.dieselmusic.se/koop/images/top.jpg"><img style="cursor: pointer; width: 403px; height: 138px;" src="http://www.dieselmusic.se/koop/images/top.jpg" alt="" border="0" /></a><br /><span style="font-family:trebuchet ms;">Det er sommar, og med sommar kjem sommarmusikken. Og NEI, eg skal ikkje skrive om Postgirobygget. Derimot to svenskar i dameklede. Mykje det same, seier du? Neppe.</span><br /><br /><span style="font-family:trebuchet ms;">Koop er ein svensk jazzduo beståande av Magnus Zingmark og Oscar Simonsson. Dei spelar ein god del instrument sjølve, samt at dei får med seg toppfolk til å spela og syngje med seg. Blant desse er dei norske songarane Ane Brun (som syng på til dømes Koop Island Blues, saman med vibrafonistvirtuos Mathias Ståhl) og Hilde Louise Asbjørnsen, som for tidi er hovudsongaren til Koop i livesamanheng.</span><br /><br /><span style="font-family:trebuchet ms;">Trass i at dei til tider høyrest ut som eit 60-tals storband, er musikken deira i all hovudsak bygd på sampling. Eg siterer frå heimesida deira: </span><span style="font-style: italic;font-family:verdana;font-size:100%;" >"When listening to Koops music it's somehow easy to believe that it's played by a small orchestra, but in fact the music is based on samples. Thousands of small clips from records puzzled together into new songs. All the drums, strings, horn sections and choires are actually sampled! This is a very time consuming way to make music (it's one of the reasons it takes such long time to make a koop album), but it's the only way to create the surreal Koop sound." </span><span style=";font-family:verdana;font-size:100%;" >Men som sagt, songarane og solistane spelar på vanleg vis. Resultatet? Sommar. Sommarsol. Sommarsol over Koop Island.<br /><object height="344" width="425"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/aa4A9G1gu2g&hl=en"><embed src="http://www.youtube.com/v/aa4A9G1gu2g&hl=en" type="application/x-shockwave-flash" height="344" width="425"></embed></object><object height="344" width="425"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/en9i7pcRm4I&hl=en"><embed src="http://www.youtube.com/v/en9i7pcRm4I&hl=en" type="application/x-shockwave-flash" height="344" width="425"></embed></object><br /><br /></span>3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-20618088046130384272008-06-13T19:41:00.001+02:002008-06-14T21:53:58.556+02:00Musikkmisjonen: Wibutee<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://b2.ac-images.myspacecdn.com/00686/26/39/686479362_l.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 277px; height: 347px;" src="http://b2.ac-images.myspacecdn.com/00686/26/39/686479362_l.jpg" alt="" border="0" /></a><br /><span style="font-family:trebuchet ms;">Sidan eg ikkje tykkjer traktorkappløp og menn med kvit t-skjorte og flosshatt (grøss) med noregsrekord i brurekjolar på Norge Rundt er så utruleg interessant, fortel eg heller eit lite eventyr. </span><br /><br /><span style="font-family:trebuchet ms;">Det var ein gong då norsk jazz berre var fjelljazz, Garbarek og ECM. Sjølv om menneska i landet levde lukkeleg i trui på at dette var det einaste vi kunne, var det mange som tykte noko mangla. Dei norske jazzmusikarane var liksom aldri spesielt kule. </span><br /><br /><span style="font-family:trebuchet ms;">Så kom Wibutee.<br /><br /></span><span style="font-family:trebuchet ms;">Og norsk jaz<span style="font-style: italic;">z</span><span style="font-style: italic;"> </span></span><span style="font-family:trebuchet ms;">levde </span><span style="font-family:trebuchet ms;"><span style="font-style: italic;">litt lukkelegare</span> resten av sine dagar.<br /></span><a href="http://myspace.com/wibutee"><br /><span style="font-family:trebuchet ms;">myspace.com/wibutee</span><br /></a><br /><span style="font-family:trebuchet ms;">PS: På MySpace-sida deira har dei skrive på "Influences": <span style="font-style: italic;">"</span></span><span style="font-style: italic;font-family:trebuchet ms;" >The fjords, the mountains, the big contrasts between winter and summer, and light and darkness... <span style="color: rgb(255, 0, 0);">KIDDING!!!" <span style="color: rgb(0, 0, 0);"><span style="font-style: italic;"></span></span></span></span><br /><br /><object height="344" width="425"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/HnKZ9DOMip4&hl=en"><embed src="http://www.youtube.com/v/HnKZ9DOMip4&hl=en" type="application/x-shockwave-flash" height="344" width="425"></embed></object><br /><object height="344" width="425"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/SxkolMbn10Y&hl=en"><embed src="http://www.youtube.com/v/SxkolMbn10Y&hl=en" type="application/x-shockwave-flash" height="344" width="425"></embed></object>3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-78498158045832497802008-06-11T22:20:00.000+02:002008-06-11T22:31:23.872+02:00Hipp hurra!<span style="font-family:trebuchet ms;">Hipp hurra, vi har ny ektskapslov i dag!<br /><br /><span style="font-style: italic;"><span style="color: rgb(255, 0, 0);">On</span><span style="color: rgb(255, 102, 0);">e m</span><span style="color: rgb(255, 204, 0);">or</span><span style="color: rgb(0, 153, 0);">e t</span><span style="color: rgb(51, 51, 153);">i</span><span style="color: rgb(102, 51, 102);">m</span><span style="color: rgb(153, 51, 153);">e</span><br /><span style="color: rgb(255, 0, 0);">we'</span><span style="color: rgb(255, 102, 0);">re g</span><span style="color: rgb(255, 204, 0);">on</span><span style="color: rgb(0, 153, 0);">na</span> <span style="color: rgb(0, 0, 153);">cel</span><span style="color: rgb(51, 51, 153);">ebr</span><span style="color: rgb(102, 51, 102);">ate</span><br /><span style="color: rgb(255, 0, 0);">Oh </span><span style="color: rgb(255, 153, 0);">ye</span><span style="color: rgb(255, 204, 0);">ah</span><span style="color: rgb(0, 153, 0);">, a</span><span style="color: rgb(0, 0, 153);">ll</span> <span style="color: rgb(51, 51, 153);">rig</span><span style="color: rgb(102, 51, 102);">ht</span><br /><span style="color: rgb(255, 0, 0);">do</span><span style="color: rgb(255, 153, 0);">n't</span> <span style="color: rgb(255, 204, 0);">sto</span><span style="color: rgb(51, 204, 0);">p t</span><span style="color: rgb(0, 0, 153);">he </span><span style="color: rgb(51, 51, 153);">dan</span><span style="color: rgb(102, 51, 102);">cing</span><br /></span></span>3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-32694572581122174782008-06-06T19:24:00.000+02:002008-06-06T19:34:57.725+02:00Dette gjer eg no: Stracciatella<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.coffeediz.com/coffeediz/file.asp?id=-1949101021"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 200px;" src="http://www.coffeediz.com/coffeediz/file.asp?id=-1949101021" alt="" border="0" /></a><br /><span style="font-family:trebuchet ms;">I dag har eg gjort ferdig Stracciatella, og lagt han ut på <a href="http://profile.myspace.com/index.cfm?fuseaction=user.viewprofile&friendid=149587736">MySpacet</a> mitt. Den er litt meir jazz (iallfall ein pianoimpro) og i starten og slutten har eg brukt fyrstesatsen av Stravinsky sin Pulcinella(derav namnet). Trur det til og med er dirigert av komponisten sjølv. Lytt til han og sei meg gjerne kva du tykkjer; Kast silkehanskane. Takk og nuzz.<br /></span>3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-5211906223499859222008-06-06T11:08:00.000+02:002008-06-06T11:27:22.538+02:00Det er boki mi.<span style="font-family:trebuchet ms;">Ok, </span><a style="font-family: trebuchet ms;" href="http://tanketom.net/">Andreas</a><span style="font-family:trebuchet ms;"> påstår at dette er noko eg burde gjera, så då gjer eg det. </span><br /><br /><span style="font-family:trebuchet ms;">Plukk opp næraste bok.</span><br /><strong style="font-family: trebuchet ms;">Opne den på side 123.</strong><br /><span style="font-family:trebuchet ms;"> Finn den femte setningi.</span><br /><strong style="font-family: trebuchet ms;">Skriv dei tre følgjande setningane.</strong><br /><span style="font-family:trebuchet ms;">Vel fem folk du oppfordrar til å gjere det same.</span><br /><br /><span style="font-family:trebuchet ms;">Vel, vel. Eg skulle ynskje eg hadde ei så kul bok som Fight Club på nattbordet (vel, eg har berre sett filmen, men den er føkkingfæntæstikk), men det har eg då ikkje. Gjett kva eg har da. </span><br /><br /><span style="font-family:trebuchet ms;">The Study of Orchestration av Samuel Adler, side 123, setning 1-3 (notedømet tek mykje plass):</span><br /><br /><span style="font-family:trebuchet ms;">"Brahm's use if the cellos in their lyrical and intense register (see example 5-7) to play the melody gives the other strings an oppurtunity to play the soft, rapid, triplet accompaniment </span><span style="font-style: italic;font-family:trebuchet ms;" >(background)</span><span style="font-family:trebuchet ms;">, and allows the composer to build up to a higher pitch level in the violin's statement of the theme. This second statement, though fuller and more heavily scored (last three measures of example 5-7), sound much less tense than the original. Certainly Brahms could have initially stated the theme in the violins and followed it with the cellos</span><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/7d/Furtw%C3%A4ngler_%28timbre_Berlin-Ouest%29.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 153px; height: 176px;" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/7d/Furtw%C3%A4ngler_%28timbre_Berlin-Ouest%29.jpg" alt="" border="0" /></a><span style="font-family:trebuchet ms;">, but it is the stunning and vibrant effect of the cellos at the opening of the movement that captures the listener's attention and makes the opening so engaging."</span><br /><br /><span style="font-family:trebuchet ms;">Musikkstykket det her er snakk om er Brahms si nydelege opning av tredjesatsen i den tredje symfonien sin. For at de skal kunne verkeleg leve dykk inn i teksten, legg eg ved den aktuelle satsen, her innspelt med (kanskje) det beste orkesteret i verdi, Berlinerfilharmonikarane, og den legendariske dirigenten Wilhelm Furtwängler. Kos dykk!</span><br /><object height="344" width="425"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/1trE3ms3AGo&hl=en"><embed src="http://www.youtube.com/v/1trE3ms3AGo&hl=en" type="application/x-shockwave-flash" height="344" width="425"></embed></object><br /><br /><span style="font-family:trebuchet ms;">Eg vil gjerne at <a href="http://hjartesmil.blogg.no">kjærasten min</a> òg skal gjera dette, sidan ho har så mange fine bøker i biblioteket sitt. Som til og med kan vera interessante for andre enn ho. Elles tenkjer eg du fekk noko anna enn musikk no, Andreas!</span>3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3537257724856872825.post-87723866921162417972008-06-04T15:14:00.000+02:002008-06-04T16:14:33.602+02:00Musikkmisjonen: Brad Mehldau<span style="font-family:trebuchet ms;">Det nærmar seg sommar. Sommar tyder festivalar. Festivalar, for meg, tyder Moldejazz. Kvart år står eg utanfor Alexandraparken i Molde og sel t-skjorter til dei aldrande, overvektige jazzgubbane som har samla på Moldejazz-skjorter sidan starten i 61. Og kvart år får eg mange herlege musikkopplevingar som inspirerer meg når hausten ein gong kjem og teknikk- og skalaøvingane må takast fram att.</span> <span style="font-family:trebuchet ms;">Og Moldejazz-programmet er alltid bra. I fjor var Chick Corea der (ja, eg gret), og i år kjem forsyne meg, i tillegg til</span><span style="font-family:trebuchet ms;"> mange andre interessante namn, sjølvaste Brad Mehldau. Og for å feire det, vil eg no fortelja litt om han og mitt forhold til han.</span> <span style="font-family:trebuchet ms;"><br /><br />For nokre år sidan, på veg til det årlege Unge Talent-kurset på Balejazz sat eg på bussen med Per Inge Hove (Pringe). Han er ein god del eldre enn meg, så eg tykte nok det var ganske kult å snakke musikk med han. Eg fortalde om kor glad eg var i </span><a style="font-family: trebuchet ms;" href="http://radiohead.com/">Radiohead</a><span style="font-family:trebuchet ms;">, sjølv om det var jazzpianist eg gjerne ville verta. Det var då han fortalde meg om ein amerikansk jazzpianist, relativt ung, men likevel blant dei fremste i verdi, som kombinerte nettopp dette- Radiohead og jazz. Han kunne fortelja at også Beatles flittig vart tolka av denne Mehldau. Når eg til slutt greidde å stave etternamnet hans rett, fekk eg lasta ned litt musikk av han, og eg skjønte at dette var min mann. Han greidde det eg drøymde om. Og med ein slik tone, eit slikt anslag. Det som imponerte, </span><span style="font-family:trebuchet ms;">og imponerer, meg mest, er måten han brukar venstrehandi si på. Den er så mjuk og melodiøs, der dei fleste andre jazzpianistar berre slengjer på nokre akkordar for å hjelpe den høgre. Og i tillegg til å vera ein stor pianist og ein glitrande tolkar av andre sine låtar, er han òg ein svært dyktig komponist, noko han har vist gjennom til dømes skiva House on Hill (2006), som berre inneheld låtar han har skrive. </span> <span style="font-family:trebuchet ms;"><br /></span><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.willdoo.com/IMN/IMNadmin/uploads/BM%20Trio%201%20Roberto%20Massotti%202005.jpg"><img style="margin: 0pt 10px 10px 0pt; float: left; cursor: pointer; width: 320px;" src="http://www.willdoo.com/IMN/IMNadmin/uploads/BM%20Trio%201%20Roberto%20Massotti%202005.jpg" alt="" border="0" /></a><br /><span style="font-family:trebuchet ms;">Mehldau har gjort fl</span><span style="font-family:trebuchet ms;">e</span><span style="font-family:trebuchet ms;">ire ulike ting, men mest tid har han brukt i Brad Mehldau Trio, fyrst med Jorge Rossy og Larry Gre</span><span style="font-family:trebuchet ms;">n</span><span style="font-family:trebuchet ms;">adier, og sidan 2005 med Jeff Ballard(Pat Metheny, Chick Corea) på trommer i staden for Rossy. Han har gjeve ut mange plater med dei, deriblant kvintologien (kan ein seia det?) "Art of the Trio". Han har òg spela inn nokre fantastiske plater i bandet til ein annan stor, amer</span><span style="font-family:trebuchet ms;">ikans</span><span style="font-family:trebuchet ms;">k jazzmusikar; Joshua Redman. I seinare tid har han òg hatt eit prosjekt med gitarguru Pat Metheny, som har resultert i to plater; Ei med mest duostoff (der kan du verkeleg høyre venstrehandi hans) og ei med Grenadier og Ballard. Alt dette held slik ein k</span><span style="font-family:trebuchet ms;">valitet at eg mest ikkje tør tenkje på det.<br /><br /></span><span style="font-family:trebuchet ms;">Det er altså eit av dei aller største banda innan pianojazzen som vitjar Molde i juli. Ekstremt dyktige- ekstremt samspelte. Det kjem til å bli ein stor kveld på Kulturhuset.</span> <span style="font-family:trebuchet ms;">Eg klarte ikkje å velja, så eg legg ut både Knives Out og Exit Music (for a film). Høyr korleis han plukkar ut og gjer til sitt eige, samstundes som han </span><span style="font-family:trebuchet ms;">tek vare på Radiohead-låtane</span><span style="font-family:trebuchet ms;">. Nydeleg!</span> <object style="font-family: trebuchet ms;" height="344" width="425"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/-bLloLR8GZo&hl=en"><param name="wmode" value="transparent"><embed src="http://www.youtube.com/v/-bLloLR8GZo&hl=en" type="application/x-shockwave-flash" wmode="transparent" height="344" width="425"></embed></object> <object style="font-family: trebuchet ms;" height="344" width="425"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/tFamQZhVGOo&hl=en"><param name="wmode" value="transparent"><embed src="http://www.youtube.com/v/tFamQZhVGOo&hl=en" type="application/x-shockwave-flash" wmode="transparent" height="344" width="425"></embed></object>3-2-nuzhttp://www.blogger.com/profile/15735696881711560846noreply@blogger.com1