lørdag 26. juli 2008

Fjell, fjell ikkje?

Om sju og eit halvt minutt reiser eg til fjells att og blir vekke til måndag. Eg, som er fødd i eit hol mellom fjella (Ja, eg har fjell på absolutt alle kantar, nei eg ser ikkje himmelen dersom eg ser ut glaset) har alltid hatt eit ganske nært forhold til fjellet, og det å gå i dei. Men det er jo slett ikkje sikkert at alle har det slikt, eg har høyrt rykte om at her i bloggverdi så finst det til og med austlendingar(høhø). I det samband lurer eg litt på; Kva er eigentleg forholdet dykkar til fjell og fjellturar og slikt?

Forøvrig gler eg meg veldig, for min kjære bestefar på 85 har stavra seg opp dei 1000 høgdemeterane til hytta vår (i år òg), så han, i tillegg til syster mi og hennar sambuar, ventar på meg når eg kjem. Eg har tru på at det blir Gnav i kveld.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Eg elskar fjella. Eg er jo oppvaksen i "fjellbygda Jølster". :)

Anonym sa...

jeg var veldig fjellete før. helt fra jeg var tre år gikk jeg helt alene opp til hytta vår oppå en fjelltopp ca en times rusling rettopp. men så ble jeg visst litt bymenneske. og nå drar vi ikke så mye på hytta. men jeg er ofte i skogen, hvis det telles. :)

sprekt av han karen på 85. respektpoeng, lix!

Anonym sa...

pappa har dratt meg med på fjelltur siden jeg var tre år gammel, helt frem til jeg gikk i tiende, for da nektet jeg. jeg har drasset meg opp litt for mange 2000moh-topper altså. OH WELL, fjellet er fint da